Lyrics

1.Det største Skib på Jorden som pløyed Bølgen blaa.
    Syden som i Norden man ei dets Mage saa,
    Og skuden denne stolte, fik Navnet «Titanic»,
    Men Storheden den voldte at Skibet under gik.

2.Fra England ud det reiste med Damp og fulde Seil.
    Det høit mod Himmelen kneiste paa Havets glatte Speil,
    Og fuldt af Passagerer, fra ringe Mand til stor,
    Det havde Millionærer og Smaakaarsfolk ombord.

3.«Titanic» med sin Skare drog paa Atlanten ud.
    Man tænkte ei paa Fare, ei Dødens nære Bud,
    Man kunde ikke ane, at Reisen skulde bli,
    «Titanic»s triste Bane, at snart det blev forbi.

4.Det er ved Nattens Stunder imellem tolv og to,
    Paa Dæk og nedenunder der er fuldkommen Ro.
    De fleste stille sover, og nogle spiller Kort,
    Men ingen tænker over at Skibet går for fort.

5.Saa blir man pludselig vækket ved et forskrækligt Brag,
    Man farer op paa Dækket,er det blit Dommedag?.
    Da foran sig man skuer et rædsomt Bjerg af Is.
    O Ve, O Ve, man gruer: det blir nok vort Forlis.

6.De Scener, som nu følger jeg ei beskrive kan.
    Helt overskylt af Bølger staar «Titanic» i Vand..
    Og ingen mere haaber, men skriger høit til Gud,
    og Kaptein Smith nu raaber: «Med alle Baade ud».

7.«Men frels først Barn og Kvinder, thi saa er Lov paa Sjø
    I mænd jer deri finder som Britter modig dø»!,
    Dog flere frem sig trængte og vilde være med,
    Kapteinen Veien stængte skjød dem i Døden ned.

8.At være Millionærer og eie Kister fuld,
    Mod Døden ei garderer, hvad hjælper alt dit Guld.
    Se Astor Strauss og andre,hvad nytter Rigdom nu?
    De alle maatte vandre i Dødens bitre Gru.

9.Tilbunds gik mange Stormænd,og Kaptein Smith med dem.
    Og ogsaa flere Nordnænd gik nedenom og hjem.
    Af Havets Dragsugs Malstrøm de hastig reves med,
    Den unge Arne Fahlstrøm sank og i Bølgen ned.

10.Saa døde de, de kjære, men ak, de frykted ei.,
    De sang til Herrens Ære «Nærmere Gud til dig».
    Og kan vi synge Salmer naar vi i Døden gaar,
    da Seirens skjønne Palmer vi hist i Himlen faar.

English translation:

1.The greatest ship on Earth that ploughed the blue wave.
    In the south as in the north nobody saw her like,
    And the ship the proud, got the name “Titanic”,
    But the greatness caused the ship to go down.

2. From England she travelled out by steam and full sail.
    She high towards the sky she reared herself on the ocean bright mirror,
    And full of passengers, from poor to the great,
    she had millionaires and poor people
    Onboard.

3. Titanic with her flock to the Atlantic she sailed.
    Nobody thought of risk (danger) nor death’s near message,
    None could imagine, the voyage should be Titanic’s sad sortie,
    That the end was near.

4. It is at night time between twelve and two,
    on deck and below there is total silence.
    Most people sleep, some play cards,
    but nobody think that the ship go too fast.

5. Then suddenly one is awakend by an enormous “bang”,
    people go to the deck, Is “doomsday” come ?
    Then in front they see a frightening “mountain” of ice.
    O Ve O Ve (alas) one fear – our wreck to come.

6. The scenes that follows cannot be described.
    Totally covered in waves is
    Now “Titanic”. And none more hopes,
    but cries for God, and captain Smith
    Now shouts:”all boats out”.

7. Save children and woman first, so is the law at sea you men and as Brits you 
    with courage meet the Death!
    But many more push on and wanted to get onboard,
    and the Captain blocked the way and pushed them down to death.

8. Being millionaires and have chests full (of money)
    do not protect against the death,
    what helps all your gold.
    See Astor Strauss and others, what help your fortunes now ?
    They all had to go to the Death’s bitter horror.

9. Down under many great men went and captain Smith with them.
    Also many Norwegians went down.
    By the oceans “undertows” maelstrom they were quickly pulled down,
    The young Arne Fahlstrøm also in the wave sank down.

10. So they died the dear ones, but still they feared not,
    they sang to the honour of the lord “closer to you my God” .
    If we can sing hymns when in Death we go,
    then the victories beautiful palm trees we in heaven get.